Geriljabroderi

Vell, i et par uker nå har vi jobbet med gerilja broderi. Og for de av dere som lurer på hva det er, så er det en måte å utrykke seg på. Der du leker med ord og vel, skriver rett ut ting som «I don’t care» og lager et motiv som passer til. Men om du bestemmer deg for at du plutselig vil lage noe gerilja broderi, bør du være klar over de ni bud. Som du må følge.

 GERILJABRODERISTENES NI BUD:

1. Du skal brodere sannheten om deg og dine venner.

2. Du skal overskjære broderiets hang til nusselighetens og religionens klamme røtter.

3. Man kan aldri brodere en sinnstilstand nedrig nok.

4. Du skal aldri såre din neste med mindre enn fem sting.

5. Du skal elske og forakte broderitradisjonen, og hate og beundre den huslige fliden.

6. Du skal aldri kopiere andres broderier, eller brodere prefabrikkerte kitt.

7. Unngå aldri å utbrodere skandaler.

8. Du skal aldri angre.

9. Du skal sorgløst kunne brenne ditt broderi, men gladelig ta vare på rammen.

Men nå har jeg tenkt til å fortelle litt om prosessen min, fra ide til ferdig produkt. Og jeg skal si dere det er ikke lett å komme opp med idé om hva å brodere. Tilsammen har jeg sikkert brukt omkring en hel skole uke på å komme på ideen om å brodere «dritt og dra». Så det jeg holdt på med var å søke rundt på nettet etter noen «kloke ord» å brodere eller i hvert fall en idé. Og til slutt fikk jeg en. Jeg bestemte meg for å skrive drit og dra. Og ha en måke som flyr over en mann og slipper en lort rett ned på han. Det første jeg begynte å lage var bokstavene. Og tro meg, det tok utrolig lang tid å bli ferdig med dem. Greit det at jeg brukte korssting, men det tok litt lengre tid enn jeg hadde forventet. Når de var ferdig ble jeg veldig fornøyd. Fargen jeg hadde brukt gav en litt sjømann sjarm på det.  

Det neste jeg begynte på var måken. Det tok ikke lang tid å lage den, men når jeg skulle begynne å fylle den. For jeg var ute etter å lage noen sting som fikk det til å se litt ut som om det var fjær på den. Og når jeg endelig var ferdig, så det faktisk ut som om det var fjær på den. Det eneste jeg ikke ble så fornøyd med var den bakerste vingen. Akkurat den delen som jeg hadde brodert med hvitt, vel det ble ikke like bra som resten.

Også var vi kommet til personen. Her ble det litt vanskelig, jeg ville prøve å få mest mulig forskjellige sting. Så jeg bladde i en bok hjemme med forskjellige sting i og endte opp med å ha buksen i halve korssting og genseren i ananassting. Og selvfølgelig lagde jeg bare lorten i noen halve korssting. Og dermed ble jeg ferdig. Og veldig fornøyd med produktet.



Akkurat ferdig med måken, har begynt på personen.



Akkurat ferdig med bokstavene, har begynt på måken





Det ferdige produktet

Norsk Trikotasje Museum

Vel, onsdag den 21/09-11 gikk vi og besøkte den norske trikotasje museum i Salhus, sammen med klassen. Fabrikken ble etablert i 1859. fabrikken var kjent for å lage klær i bomull og ull. Fabrikken var en av de første fullmekaniserte trikotasjefabrikkene i Norge. De var også mest kjent for å produsere et merke som er/var veldig kjent, nemlig krone-Maco. Dette var som regel undertøy for menn som ble laget. Og var veldig kjent for å vare enormt lenge. Men tilbake på den tiden var det også et dyrt merke nettopp på grunn av dette. I fabrikken hadde de all slags rare maskiner som gjorde det enklere og raskere å produsere varene. Og på fabrikken er det også en “giftshop”. Der det er mulig å få kjøpt noe av det som blir laget der. på den guidede turen viste guiden oss hvordan noen av maskinene funket, som betyr at de laget noen biter med tøy. Disse tøybitene gjør de om til ferdige produkter og selger dem i butikken. På fabrikken.  

Personlig var det en okay tur. For meg var det ikke særlig gøy. Det var fascinerende, men litt uinteressant. De tingene jeg ble mest fasinert av var hvor mange maskiner de hadde, og den maskinen som lagde sokker. På ett minutt hadde den laget en hel sokk.

 Når det gjeller den filmen vi fikk se var den, vel den var sånn passe. Den var ikke så veldig gøy, men den var interessant og du fikk vite en del. Mest om hvordan det var å jobbe der, hva som var vanlig når det gjaldt lønn og litt om hva de produserte og hvorfor de begynte med det.

Når det gjelder hele turen i totalsett, var den som jeg har sagt tidligere en grei tur. Og selv om jeg ikke var så fascinert av alle maskinene likte jeg veldig godt og høre litt om historien til fabrikken. Og jeg oppfordrer folk til å besøke trikotasje museet i Salhus.

RAFF Design 2011

For dere som ikke vet hva raff design er, så skal jeg fortelle litt hva det går ut på. Det er en utstilling i bergen, der designere kan få en sjanse til å vise frem noe av det de har laget. Og får en mulighet til “å bli oppdaget”. Dette arrangementet pågår i ca. en uke hvert år. Blant de designerne som var med på dette i år var Per Finne, som jeg hadde tenkt til å snakke litt om. 

Per Finne er en utdannet industridesigner. Han er oppvokst på voss og gikk på statens håndverks- og kunstindustriskole i 1994. og de siste 10 årene har han jobbet med en egen designvirksomhet der. Finne er veldig opptatt av å balansere form og funksjon. ”Og forsøker å skape enkle og rene formuttrykk, i grenseland mellom det geometriske og organiske.” (raff design programmet, intervjuet om Per Finne). Personlig vet jeg ikke hva den forrige setningen nøyaktig betyr, men sånn som jeg oppfattet det tror jeg han prøver å designe klær og etc., som har en viss sammenheng i seg. Prøver å få de mest rareste tingene (sånn som den kjolen av bestikk, som blir nevnt litt senere) til å ha en viss harmoni i seg. Og tross alt er det jo det å designe ting går ut på. Å skape en viss harmoni, og utrykk i seg som får vanlige folk til å bli inspirert og sjokkert. 

I vinduet som han hadde fått tildelt av raff, hadde han stående noen av signatur tingene sine. Som er en skihjelm for Kari Traa, og noe som så ut til å være et slags kjørt/kjole. Dette plagget består av eggesett og bestikket TUVA for hardangerbestikk.

Av det som var utstilt likte jeg best det med hjelmen på, og snøbrillene og det andre. Fargene passet sammen, og måten alt var plassert på mannekengen ga en følelse av at det var en slags lettkledd drakt for en amerikansk fotball spiller. Fargene hjelper til å gi denne følelsen. Men når det gjelder det andre plagget, så falt den ikke så mye i smak for meg. Den bare virke litt for “enkel”. Og den står ikke så mye fremm som det andre plagget. Om de hadde brukt en annen farge på toppen kunne det kanskje hjulpet med å få litt mer blikkfang på antrekket. Men alt i alt var det to veldig gode designer. Og idene var gode. Mye bedre enn noe jeg kunne gjort.